Kanalisering

Posted: 14/10/2011 in Begrep og benevning
Stikkord:
0

”Overføring av ord og energier gjennom muntlig, skriftlig og billedlig formidling.”

Som dere ringer med deres mobiltelefon, sender vi tanker til hverandre, som deres mobil er et kommunikasjonsmiddel dere bruker for å holde kontakt, er en kanal et kommunikasjonsmiddel vi kommuniserer via. En kanal kan motta og sende over store avstander, ettersom det i energien ikke finnes det begrep som definerer avstand. For i energien er alt her og nå.

Hva er kanalisering?
Kanalisering, det å kanalisere, er et vidtomfattende begrep, dekkende flere områder av det å dele informasjon. Men i hovedbetydning er det å videreformidle et budskap fra avsender til mottager. Å være en kanal, en budbringer.

Hva vil det si å kanalisere?
Det er å være en budbringer for avsender, men og en formidler for mottager. Å kanalisere er å videreformidle beskjeder mellom to bevisstheter eller mellom enkeltbevisstheter/ grupper av bevisstheter. Dette er beskjeder som der og da er basert på flere faktorer; være seg mottagerens situasjon der og da enten om det er innen hans/ hennes/ gruppens sfære; være seg situasjonen i mottagerens område av verden; være seg tidsrikte budskaper som enten er ment privat for mottager/ gruppen av mottagere eller som mottageren skal dele med andre rundt seg igjen. Nå og da er det og slik at kanalen i seg selv kan være mottageren av budskapet. På den måten er da kanalen og en mottager, enten om det gjelder en privat beskjed eller om det gjelder beskjeder som kanalen skal videreformidle til andre hvis da budskapet er ment for en større andel mennesker enn en enkelt. En kanal er da for det meste en videreformidler av budskap til mottager, men kan og selv være en mottager av budskap.

Skrevet av Tor Axel

Copyright © 2011 Tor Axel

Et bilde av det Pleiadiske samfunn

Posted: 05/09/2011 in Pleiadene
Stikkord:
0

Det Pleiadiske samfunn, et samfunn av kjærlighet, fred og harmoni.

Da vi var små i våre familiers hus hadde vi det godt, vi lekte, vi utforsket. Elementene var vår lekeplass. Vi transformerte, vi omskapte, vi skapte. Vi ble veiledet, skolen var en slik veileder når det gjaldt vårt indre og det vi der kunne finne og hva vi med våre evner kunne skape. Vi skapte og ble gjennom det kjent med skapelsen. Vi ble inspirert, de voksne var og med rundt oss, var med på våre indre reiser, utfordret oss og gledet seg sammen med oss over våre oppdagelser og fruktene av våre utforskninger.  Det var kjærlighet og oppmuntring i luften.

Som lekekamerater hadde vi ikke bare hverandre, men og dyrene i naturen og naturens vesener ellers. De og pleide oss som sine egne, og viste oss deres områder, deres historie og deres rolle i altet. Vi pleide et godt forhold med hverandre, et forhold av gjensidig kjærlighet. Dyrene var gode venner av oss. Vi kommuniserte med dem og de gav oss innsikt på temaer fra utsiden, ikke fra våres ståsted, men fra deres ståsted. De var ærlige i sine svar til oss. De viste oss sin kjærlighet og samhørighet til altet, til oss. Og tok oss med på felles reiser, de var som guider for oss. De viste oss og guidet oss omkring i verdenen av uoppdaget skjønnhet.

Vår barndoms oppdagelsesferd varte lenge, hele livet. Vi utforsket og skapte, kreerte og formet. Vi lærte oss å tøyle det vi i vårt samfunn ser på som ugjørlig. Vi tøylet tyngdekraften, vi lærte oss å sveve, vi fløy. Vi skapte i luften, vi skapte på bakken. Vi skapte det vi i vårt hjerte ville i kjærlighet til altet, til fellesskapet, til oss selv. Vi var i grupper, vi undersøkte sammen, vi skapte kollektivt. Vi erfarte sammen og delte våre erfaringer med hverandre. Vi erfarte at vi i oss selv skapte begrensningene, og vi lærte oss at det i virkeligheten var ingenting annet som begrenset oss enn oss selv. Vi stilte oss åpen, vi lukket oss ikke.

Vi var ikke distansert fra naturen, vi levde i naturen. Naturen omkranset oss. Naturen var vårt hjem. Våre hus var i naturen, og tilpasset den. Dens elementer utgjorde våre hus. Våre byer var ikke så prangende som de på Jorden, og ikke så mange. Våre byer hadde og natur i seg, trær, skog og dyreliv. Vi mistet ikke kontakten med altet, vi omgikk altet. Vi levde av naturen, og med naturen.

Vi levde i samfunn med hverandre, i et kollektivt hele. Vi lærte av hverandre, vi lærte sammen. Vi var hverandres veiledere. Vi var som en sjelegruppe i deres øyne.
Alle var likestilte i vårt samfunn. Våre politikere stod ikke over folket, våre politikere tjente folket. Side om side stod alle som en og jevnbyrdige var alle som en.

Skrevet av Tor Axel

Copyright © 2011 Tor Axel

En reise i den Pleiadiske sivilisasjon

Posted: 05/09/2011 in Pleiadene, Sivilisasjoner og riker
Stikkord:
0

Vi ønsker at du skal søke tilbake den gang Pleiadene var nybefolket. Hvordan så det ut?

I begynnelsen var landskapet goldt, det var nytt, jordsmonnet var uten vegetasjon da skipene landet. Delegasjonen gransket overflaten og fant det trygt. De landet og steg ut av sine fartøy. De hadde fått et kall om å komme til denne plassen til disse tre planeter som ikke var langt unna hverandre, disse tre planeter med flere som senere skulle utgjøre sivilisasjonen Pleiadene. Skipets medlemmer var utsendinger, de skulle sjekke muligheten for å etablere et samfunn; en sivilisasjon. De var forskere på sine felt og de var fortroppen for de som senere ville komme.

Det var mye som skulle gjøres. Atmosfæren måtte stabiliseres og planetens økosystem måtte opprettes fra begynnelsen av. Planetens bevissthet ønsket dette samarbeidet, det samme gjorde kilden. Planetene kom til å bli viktige i arbeidet fremover, de kom til å bli en kjærlighetens vugge, når den tid kom. Pentu hadde og sine utsendinger her, de hjalp til i denne kreeringens fase, fredens disipler. Mange sivilisasjoner var ellers tilstede. Det var et stort arbeid de skulle bryne seg på. Mestere med opprinnelse fra fordums tider var og med i dette arbeid, svevende i luften og vandrende. De samhandlet sine energier. De healet først planetens linjer og baner, de healet planetenes sjel. De ga den sin kjærlighet og sine harmoniske energier. Vi andre som og var på planeten, stod utenfor våre skip med beskyttelsesdrakter på oss ettersom planeten er uten atmosfære for øyeblikket Hvite og polstrede drakter med røde farger på seg. Solen skinner over planeten. Samtidig som jeg ser stjerner foran meg. Mesterne holder på med sitt arbeid. De bearbeider planeten og dens atmosfære sakte men sikkert. De svever over planetens overflate og sender energier inn i dens kjerne og utover fra hvor de er plassert. Vi andre skal snart gjøre det vi er kommet for å gjøre. Vi skal endre planetens overflate, skape og kreere. Vi skal være med og skape liv, men først sette sammen en bærekraftig og livgivende ramme og få planetenes kjerne sterk og gi den kraft. Våre barn vil en gang vandre rundt her. Og arbeidet vil bli nøye gjennomført. Ikke så ofte har vi kolonisert planeter uten liv på sin overflate, men erfaringene fra dette arbeid vil være nyttige for fremtiden.

Flere skip kommer til, noen svever over planetens overflate, mens andre lander. ”Laboratoriet” gjøres klart. Det ”livgivende laboratorium”. Et skjold dannes rundt planeten, Atmosfærens ytre lag er snart heldekkende. ”Natten” blir sakte men sikkert til dag, solens stråler blir snart fanget og dagens lys vil bli sett på planetenes overflate for første gang. Avtaler er blitt gjort med kilden, med planetenes sjel, med andre planeters sivilisasjoner. Livsorganismer vil etter hvert komme til og etablere seg. Sammen med nye raser, spesielle for disse planeter. Skapt av kilden til dette formål, å utvikle seg.

Hvordan gikk vi frem for å skape samfunn?

Etter at planetene hadde fått rammene for liv på plass, når vegetasjon og dyreliv likeså var befestet. Kom skipene med planetenes nye beboere, disse hadde ulike bakgrunner og ulike grunner til å takke farvel med sin gamle hjemverden og være med og danne dette nye samfunn hvorav konstellasjonen Lyra var en av de store bidragsyterne. Disse skipene landet på ulike destinasjoner rundt om på planetene og utgjorde forskjellige fraksjoner, og flere av disse fraksjonene dannet et eget slags uavhengig selvstyre. Disse fraksjonene hadde sin egen historie og bakgrunn, og denne historien og bakgrunnen gav dem en sterk følelse av at de måtte ha et selvstyre; både for ikke å ”miste” historien og bakgrunnen, samtidig slik at de ikke ble utvannet ved å samarbeide med andre fraksjoner, disse vil jeg kalle for de fredelige selvstendige og de krigerske selvstendige grunnet at de som gikk for en selvstendig løsning hadde to syn på hvordan de skulle forholde seg mot og med hverandre. På starten, før koloniseringen, var det meningen at de skulle samarbeide, men på planetene forandret dette seg. Men ikke alle fraksjonene valgte å gå sine egne veier, noen av dem gikk sammen med andre og startet et samarbeid; jeg vil her kalle dem for koalisjonen. De skjønte at de gjennom dette samarbeid stod sterkere i tiden fremover, de hadde lært at splid og alenegang ikke fungerte og visste at skulle de klare seg måtte de se fremtiden sammen. Disse samhørende elementene ble av forbundet etter hvert sett på som så stabile at de fikk være med og representere hele sivilisasjonen på forbundets møter, selv om de i seg selv kun stod for en liten del av sivilisasjonen. I denne tid av sivilisasjonens historie kan en si at bare en liten del av den var stabil og at resten – fraksjonene som valgte å stå alene – heller var mer ustabile. Det å stå alene hadde og en innvirkning på dem. Først følte de seg sterke alene, de hadde en bakgrunn som i deres øyne var rik og deres historie gjorde dem beæret. Men likevel gjorde denne alenetilværelsen dem bekymret og mer utrygg. De følte seg ikke trygge på hverandre lenger og den erfaringen de hadde tilgjort seg – det å samhandle med hverandre – ble igjen erfart gjennom denne utryggheten. De gikk på en måte tilbake til det samme stadium på den fronten, før hadde de erfart at det fungerte best å samhandle med andre, og at de stod sterkere sammen. Men selv om de kollektivt hadde erfart det fra før, havnet de i den samme bakevjen. De Fraksjonene som stod selvstendig og alene, rustet seg opp mot hverandre med både mindre uenigheter og større uenigheter. Og etter hvert som denne mistilliten til hverandre økte, eskalerte det i mindre kriger mellom disse. De fraksjonene som samhandlet med hverandre gikk inn i denne konflikten som meglere, de ville ha fred i disse regioner og det samme ville forbundet. Det kom og andre sivilisasjoner til som og tok på seg en meglerrolle. Ingen ville ta sjansen på en storkonflikt i denne nye sivilisasjon. En av disse fraksjonenes myndigheter mistet makten i denne perioden og fraksjonen i seg selv ble med i Koalisjonen, fraksjonens folk følte seg ikke trygge alene lenger og visste at de måtte bli med i koalisjonen for en sikrere fremtid, derfor ble de kvitt makthaverne som av egoistisk hensyn kun tenkte på seg selv og langet en hånd ut til koalisjonen som innlemmet dem i sin favn. Koalisjonen var som en fakkel i denne mørkheten som ellers var, mørkhet for at det var en utrygghet å spore i de andre fraksjoner og at separasjonen ennå gjaldt mellom disse. Selv om det var megling på gang både fra koalisjonen og forbundets side mellom de andre fraksjoner var det ennå uro mellom disse. Og det skulle ikke mye til før lunten ble tent. Den Pleiadiske sivilisasjon var inne i en mørk periode og i noe en kan kalle for en ungdomstid. Det var opprør og det var splid, de ulike fraksjoner skulle finne seg selv og i denne ”selvransakelsen” målte de seg med de andre fraksjonene igjen. De fryktet hverandre, uten å tenke så masse på at de andre og fryktet hverandre – og at frykten på den måten var lik begge veier. Koalisjonen ble som Lemuria på Jorden, de representerte den feminine energi og de var den Pleiadiske sivilisasjons representanter utenfor denne sivilisasjons grenser. Hos disse forenede fraksjoner var ikke frykten til stede, de følte heller tilhørighet til hverandre, noe de og gjorde til de andre fraksjonene og de var lei seg for at de andre fraksjonene levde i urolighet med hverandre. Koalisjonen så på seg selv som storesøsken ovenfor de andre fraksjoner og ville være der for dem som gode forbilder og rollemodeller. Men samtidig var det vanskelig å vite hvor langt de kunne gå når det gjaldt å involvere seg i de andre fraksjoners anliggender for de ulike fraksjoner var forskjellige fra hverandre igjen. Noen av de selvstendige fraksjonene følte at diplomatiet var veien å gå, mens andre igjen følte at de gjennom fysisk makt kom bra ut av ”forhandlingene”. Og noen av dem var mer ubalanserte enn andre igjen når det gjaldt interne forhold og forhold eksternt. For koalisjonen var det da mange forhold å ta hensyn til.

Som rollemodell og forbilde gjorde koalisjonen en god jobb, på det indre og ytre plan fremstod de som balanserte og dets folk hadde det godt. Samtidig var beslutningstagerne i koalisjonen sammensatt som folket var sammensatt, her var både feminine og maskuline krefter og de ulike samfunnslagene var representert. De mer krigerske selvstendige fraksjonene var heller maskulint dominerende og de fredelige selvstendige var dominert av feminine krefter, men likevel feminine krefter som fryktet disse maskuline krefter og undertrykket disse, likeså feminine krefter ble undertrykket hos de maskuline fraksjoner. Koalisjonen prøvde å formidle sitt budskap i begge leire, både hos de fredelige selvstendige og de krigerske selvstendige. Men de nådde best frem hos de fredelige selvstendige med sine budskap. Samtidig som koalisjonen formidlet sine budskap til disse, ble det og gjort avtaler om samarbeid på visse områder og under visse betingelser. Noe som for koalisjonen ble sett på som en seier. Under dette samarbeidet følte ikke de fredelige selvstendige seg så alene lenger og de så nytten i samarbeidet som nå dukket frem. Og noen av disse fredelige selvstendige fraksjoner bestemte seg for å være med i koalisjonen. De så på koalisjonen som det riktige for fremtiden og det beste alternativet for å sikre en fredelig verden for sine etterkommere og seg selv. Men selv om noen av disse fredelige fraksjonene ble med i koalisjonen tok det lang tid før alle disse fredelige ble med. De måtte omgjøre mye av sitt bilde om seg selv og forhold internt i fraksjonen før de kunne bli med. Og samtidig var det og noen av disse fredelige fraksjoner som mente at de med samarbeidet til koalisjonen alene, stod langt tryggere enn før og ikke trengte å være med i koalisjonen på et dypere nivå. Men til slutt var alle de fredelige selvstendige fraksjoner en del av koalisjonen, en koalisjon som nå var meget stor i forhold til det den var før. I denne tiden, som de fredelige fraksjoner sluttet seg til koalisjonen, var det og noen av de mer krigerske fraksjoner som og sluttet seg til, de fryktet de andre så mye og følte seg ikke lenger trygg på seg selv samtidig som deres speilbilde av seg selv skremte dem, Dette medførte at de ble med i koalisjonen og etter hvert bedret forholdene seg og internt i disse fraksjoner. De hadde endelig skjønt nytten av samarbeid.

I de gjenværende selvstendige fraksjoner innså de at de ikke lenger kunne handle alene på samme måte og de innså og at de ikke ville miste sin historie og bakgrunn gjennom samarbeid og sameksistens med de andre fraksjoner som nå var i koalisjonen, på den måten var nå nesten samtlige fraksjoner medlemmer av koalisjonen. Foruten en, en fraksjon som til slutt dro fra Pleiadene og endte opp på en annen planet ikke så langt unna, på planeten Shan (Jorden). Men denne avreisen var ikke bare på grunn av at denne selvstendige fraksjonen ikke ville samarbeide med koalisjonen, men og på grunn av stridigheter innad fraksjonen og mellom fraksjonen og koalisjonen, stridigheter som til slutt gjorde forholdene nokså uholdbar. Koalisjonen ville at fraksjonen ennå skulle oppholde seg på Pleiadene, for de ville finne en fredelig løsning på situasjonen. Men når fraksjonen dro fra Pleiadene, valgte koalisjonen å akseptere det, men i sitt sinn valgte de å følge med fraksjonen og ennå følger de med på fraksjonens utvikling. En fraksjon som nå merker lysets tilkomst i sitt hjerte.

Hvordan har samfunnet vårt endret seg fra da til nå? Hva var våre viktigste verdier da og nå?

Når jeg nå vender tilbake og ser på forholdene på Pleiadene i dag vil jeg si at koalisjonens fire store verdier den gang for lenge siden; fred, samhørighet, harmoni og kjærlighetsfull sameksistens, nå er gjeldende i sivilisasjonen. Jeg ser en koalisjon som nå representerer alle kriker og kroker av den Pleiadiske sivilisasjon og jeg ser at beslutningstagerne; rådet, er et bilde av folket. I motsetning til før er det en balanse i hele det Pleiadiske folk, og både de maskuline og feminine krefter sitter ved roret. Samfunnet er nå meget fredfullt og når jeg her og nå svever over en av de Pleiadiske boområder må jeg si jeg liker det som er blitt gjort her. I motsetning til Jorden og dens byer hvor naturen blir ryddet ut og erstattet med betong og asfalt; hvor bymennesker av den grunn mister kontakt med naturen og seg selv, bygger Pleidanerne boområdene inn i naturen. De lever i naturen, samtidig som en kan si at de lever i et slags bymiljø og i Pleiadiske familier blir naturens dyr som en del av familien, i det de lar sine barn leke med dem og jeg ser de minste ha telepatisk kontakt med disse dyr. De har det gøy med hverandre. Mens jeg er her ser jeg og andre barn utfolde seg, jeg ser de skape, ser de bruke skaperkraften som de i sitt indre har fått tilgang til. Og jeg ser de utstråler en vakker harmoni, både mellom seg og til alt det andre rundt dem. Jeg ser og de voksne fra hvor jeg er, de er mentorer for barna. Og det er det samme hvilket barn som er deres, ettersom hele samfunnet er der for barna. Videre har barna undervisning ute i naturen som det og har innendørs, men denne undervisningen er mer friere og tilpasset eleven enn den er på Jorden. Samtidig blir eleven utfordret til å bruke sin intuisjon og kreativitet, samt inspirert til å følge sin indre stemme og til å tro på seg selv. De blir inspirert og oppildnet til og nå sitt høyeste potensial, et potensial som er evighøyt. Når det gjelder hverdagen ellers på Pleiadene har så vel voksne som barn tid til å utforske i sitt indre og til å søke i selvet etter informasjon. De har tid til å utvikle seg på alle plan, dette er vanlig for åndelige samfunn som Pleiadene. Og noe helt annerledes enn på Jorden hvor vi jobber store deler av dagen, hvor vi deretter ikke har noe særlig energi til overs når vi er ferdige med arbeidsdagen.

Videre blir Pleiadene som sivilisasjon nå sett på som en bærer av kjærlighetens fakkel, og kjærlighetens energier utstråler fra det Pleiadiske kollektive bevissthetsfelt. Det finnes mange fakkelbærere i det store univers, og Pleiadene er en av dem. Menneskeheten kommer og til å bli en fakkelbærer i fremtiden en gang, men først må vi se hvem vi virkelig er.

I tillegg ønsker vi å spørre deg om våre relasjoner til kornsirklene som det finnes mange av på jorden?

Kjærlighetsenergien som finnes innen kornsirklene er lignende de energiene som finnes på Pleiadene. Disse er høyfrekvente energier, og derfor reagerer noen av menneskene som går innen disse sirkler med følelse av kvalme og svimmelhet. Disse sirkler formidler kjærlighet og høyfrekvente energier til menneskehetens bevissthetsfelt, men og samtidig som de billedmessig er symboler for saker og ting. Menneskeheten vil etter hvert finne ut betydningen og gjøre nytte av disse symboler. Noen gjør allerede nå nytte av disse symboler.

Videre er symbolene og ment for å åpne nye bevissthetsdører i vårt indre, de er symboler både for fremtidige hendelser, men og symboler som vår sjel forstår på det indre plan. Kornsirkelene har og en kobling til Pleiadene, og en kan vel kalle disse for en av Pleiadenes måter å være i kontakt med menneskeheten på, likeså det er en av universets måter å komme i kontakt med menneskeheten på.

Skrevet av Tor Axel

Copyright © 2011 Tor Axel

En gang i nær fremtid. Høsten 2011 – 2013

Posted: 21/08/2011 in Bevissthetsskiftet
0

I 2008 kom det inn meldinger i menneskehetens kollektive bevissthetsfelt om endringer fremover i tid som ville ha stor innvirkning på menneskenes dagligliv. Det var snakk om endringer som blant annet ville føre til at mennesker ville få mer kontakt med hverandre ettersom dette i kjølvannet av endringene falt seg inn naturlig, dette og med mennesker en ellers i det daglige liv normalt ikke ville pleiet omgang med. Blant annet ville en ”se” mennesket en møtte på sin vei og hilse på vedkommende. En ville få mer tid til det, ettersom rytmen i det daglige liv hadde blitt en annen. Tiden strakk til, hvor den før ikke hadde strukket til. En fikk på dette vis anledning til å sette saker og ting i perspektiv og se på det fra en annen synsvinkel enn tidligere.  En ville her ”få opp øynene” og blant annet se det vakre som er rundt oss av natur, av menneskers personligheter og få tid til å prisgi hverandre og det vi har rundt oss i stedet for å se blindt forbi det som gjerne er tilfellet i våre dager.

Disse endringer ville føre til store omveltninger som blant annet gjorde at bruken av ulike fremkomstmidler ville bli redusert til et minimum og etter hvert ville opphøre for en periode. Det ville føles ut som om Moder Jord hadde sluttet å gi fra seg sin, i våre øyne, verdifulle væske. Som om naturen ville ta tilbake det som var sitt og gjøre seg selv hel. En ville gjennom disse endringer skjønne at en ikke kunne handle alene, men derimot samarbeide for å klare seg gjennom hverdagen. Noe som ville føre menneskene tettere sammen. En ville se noe en før ikke hadde sett, det verdifulle som ligger i hverandre. En ville gjennom disse endringer bli ført fra en isolerende tilværelse til en mer felleskaplig tilværelse.

Hvilke endringer vil forekomme i tidsrommet høsten 2011 -2013?

Det store bevissthetsskiftet er i gang, en tvungen omstart av samfunnet som vil finne nye veier å leve sammen på. Nye måter å sameksistere. Goder av i dag, det som blir sett på som vanlig, blir under en periode noe veldig luksuriøst. Det vil være mye en vil måtte gi avkall på, men og likefullt en del en vil få ta del i, saker og ting som blir tatt for gitt men som gir så masse. En mer utbredt kontakt med seg og sine. Noen vil merke det å miste kontakt med sine nærmeste under denne fase. Men vit at alt er som det skal være med hver enkelt, alle er der de skal være når det forekommer, det som vil forekomme. Sjelens utvikling – menneskets utvikling – hver enkelts utvikling vil gå inn i en ny fase, en nødvendig fase. Bort fra et kaldt samfunn og inn i et samfunn som vil gi mer hjerterom. Mennesker vil våkne og innse at de trenger hverandre for å overleve. Hverandre blir viktig. Vi vil skjønne våre prioriteringer i fortid ikke var så viktig, og i fremtid prioritere annerledes.

Det dere har som kjært, det dere ser på som goder, det dere tar for gitt. Dette vil dere erkjenne i deres indre er et tynt grunnlag å eksistere på. Her og nå ser dere det lille som utgjør deres samfunn, det lille dere setter i høysetet. Gjennom det som vil forekomme vil dere se det helhetlige. Dere vil se hva som virkelig holdt deres samfunn sammen – fellesskapet – og se hva som var viktigst i samfunnet – fellesskapet. Dere ser det ikke nå, men det kommer en tid, da vil dere se det. Hva som vil skje? Det er meget som vil skje, men vit, det er ingenting å frykte. Før du ble til, før din inkarnering tok til, visste du allerede hva du hadde i vente. Du er forberedt i ditt indre. Først vil det være forvirrende og en sjokkartet opplevelse. En normal kroppslig reaksjon på noe som virker omveltende. Samfunnet er i en omveltende fase, det være seg hele samfunnet og dets fundament. Mennesket vil lære seg nye måter å leve på. En gradvis tilnærming til et nytt samfunn.

Skrevet av Tor Axel

Copyright ©  2011 Tor Axel

Liv på andre planeter?

Posted: 30/10/2010 in Universets sivilisasjoner
1


Liv på andre planeter har i noens øyne vært en usannsynlighet, i vårt solsystem er det kun Jorden som hittil har vært beviselig med liv – både i nåtid og fortid. Med Mars som en mulig livholdende planet med tanke på bakterier, samt mulig livholdende måner som Saturns Enceladus og Jupiters Europa da og med tanke på bakterier. Dette har blant annet med at Jorden av våre planeter er den av de i den livgivende sonen rundt solen, som her og nå oppfyller de kriterier som sees på som nødvendige med tanke på liv. Samtidig ble funnet av asteroiden ALH 84001 på Antarktis i 1988 etter hvert og tolket i den øyemed at det en gang har eksistert liv på Mars. En asteroide som i seg selv ble slynget ut fra planeten for rundt 15 millioner år siden (kilde: http://www.aftenposten.no/viten/article3397449.ece)

Men selv om det jaktes på liv på himmellegemer innenfor vårt solsystem, blir det i denne søken kun lett etter liv av mer bakterielle forekomster og ikke under kategorien intelligent liv som menneskeheten sies å være. Dette ettersom at forholdene ikke tilsier noe annet sett fra vårt synspunkt og vår tids teknologi.

Og samtidig med denne søken innenfor vårt solsystem blir det og gjort søk etter mulige beboelige planeter utenfor vårt solsystem igjen, i den forbindelse ble oppdagelsen av den første jordlignende planeten med korrekt avstand til sin egen sol, samt med dertil og ellers lovende kriterier gjort av Steven Vogt i september 2010. Planeten som under vitenskapelig termer går under navnet; Gliese 581g, kalte han opp etter sin kone, Zarmina. Planeten i seg selv ligger 20 lysår unna vår planet i stjernebildet vekten (Libra)(Kilde: http://www.dagbladet.no/2010/09/30/nyheter/astronomi/verdensrommet/vitenskap/13632905/ http://www.telegraph.co.uk/science/space/8033124/Gliese-581g-the-most-Earth-like-planet-yet-discovered.html)
Med dette siste funnet har debatten rundt sjansen for intelligent liv andre steder i universet igjen dukket opp for fullt, og muligheten for intelligent liv slik vi kjenner det er nå tilnærmet lik 100 % i forskernes øyne.

Samtidig som forskerne ser utover solsystemene på jakt etter livstegn og himmellegemer hvor det kan finnes muligheter for liv, har det her på jorden og dukket opp indisidier på at det finnes former for intelligent liv der ute, da i form av uttallige observasjoner av farkoster på himmelen som i seg selv kan sies å være litt mer teknologisk avansert enn det menneskeheten hittil har av flyvende maskiner til sin disposisjon. Selv har jeg og sett slike farkoster, dansende rundt på himmelen med så krappe manøvrer at et fly ville brukket i flere deler i et forsøk på noe tilsvarende. Nylig har og militære dokumenter blitt sluppet i offentlighetens lys, blant annet har britene gjennom ”The National Archives” (http://www.nationalarchives.gov.uk/ufos/), sluppet ut artikler som tar for seg observasjoner gjort gjennom både militære så vel som sivile kilder. Siden har og danske og franske militære myndigheter gjort det samme, mens det og finnes amerikansk militært personell som og har gitt ut opplysninger om temaet.

Selv om jeg hittil har skrevet om observasjoner både på Jorden og i himmelrommet vil jeg ikke på denne siden rette så mye fokus mot oppdagelser gjort av himmellegemer rundt oss, ei heller så mye fokus mot observasjoner på vår klode. Derimot vil jeg rette et fokus på ulike visjoner jeg i noen år har hatt angående planeter og sivilisasjoner der ute, visjoner som for meg har vært meget klare. Men samtidig vil jeg poengtere at det er opp til hver enkelt leser, for sin egen del, å avgjøre hva en mener om disse. Vi har enkeltvis den rett til å inneha vår egen mening, vår indre stemme kan ingen ta fra oss.

Skrevet av Tor Axel

Copyright © 2010 Tor Axel

Lemuria

Posted: 03/10/2010 in Jordiske sivilisasjoner
Stikkord: ,
0

Lemuria var et storslagent kontinent, en vakker øy i stillehavet. I sør var sandstrendene store og brede, slyngende seg innover land fra kysten, hvor gresstustene etter hvert tok mer og mer plass og åsene reiste seg i høyden, gresstustene og sanden dem i mellom var en idyllisk plass å leke i. Det samme var åsene, som med sin høyde var som gode utskikkspunkter å regne. Solnedgangen i øst (jorden roterte den gang den andre veien hvorav solen stod opp i vest) var en begivenhet som viste seg meget vakker fra det området, da solen speilet seg i rødglødende skjær på vannet og i horisonten. Disse åsene var og sted for festivaler som blant annet hedret solen, iden grad det og er et levende vesen, samt for dets vakre og varme stråler som gav liv, glede og håp. Lemurianerne heiste og opp lysblå flagg på disse åser, dette for å hedre vinden, og luften rundt dem. Dette var flagg som ikke hang konstant, men som ble hengt opp og tatt ned igjen – når det passet seg slik. De som heiste opp disse flagg hadde for øvrig den samme lysblå farge på sine drakter som i seg selv var seremonielle drakter. På vestsiden av kontinentet, fantes det og templer enkelte steder som æret solen og dens livgivende kraft. Her ble oransje slør hengt opp hver morgen av mennesker kledd i oransje seremonielle drakter, og i solens tidlige skinn kunne en se solen reflektere seg i slørene og gi et vakkert skue. Disse slørene hang til midt på dag før de ble tatt ned.  Disse ulike seremonier, det å ære solens oppgang, vinden og luftens kvaliteter og solens nedgang var en av flere temaer som ble æret på Lemuria. Æret fordi dette folk i seg selv var takknemlige for dets virkning på deres dagligliv.

Nord-delen av øya var dekket av klipper som gikk ned i havet. Disse klipper var ikke høye, og under dem var det en liten bredde med sand, som utgjorde en liten strandkant. En strand som nå og da fikk påfyll fra klippene rundt dem. Bakenfor disse klippene var det spredt skog, som økte i omfang innover den nordlige delen av kontinentet. Innen disse skoger var det og masse Redwood-trær som trivdes godt blant menneskene som bodde på denne øya, og stedets gode energier. Devaene, treåndene, var og voktere i skogene de fantes i. De var vise, hadde eksistert i flere tusen år – og hadde masse å fortelle til de som ville lytte. Lemurianerne kommuniserte med dem, som de og gjorde med andre riker av Moder Jord. Disse trær virket og stabile på området, og i deres områder kunne en enorm ro føles. Disse områder var rike på liv, og mange vesener utgjorde fellesskapet på disse steder. Ellers var det et rikt dyremangfold på denne øya. Langs klippene i nord, og de små øyer som stakk opp i dette området var det flere sjøfuglearter, som igjen levde fredfullt side om side. Videre var befolkningstettheten størst i vest, hvor den største byen og lå. Men ellers var befolkningen spredt utover, minst i nordøst hvor fjell og klipper var mer dominerende.

Den Lemurianske sivilisasjonen bestod av mange mennesker, de fleste av disse var brunhudete, lignende aboriginene, maorier og Polynesiere. Det var dette folkeslaget som utgjorde den etniske delen av befolkningsmassen. Men samtidig var det og her, som i vår tid, minoritetsgrupper. Som igjen tilhørte andre folkeslag. Det var blant annet en gruppe hvithudede som bodde her, spesielt på syd-delen av kontinentet. Men i motsetning til hvordan vi mennesker i dag er mot hverandre, fantes det ikke uenigheter mellom disse to og ingen så på den andre som den svake part. De var jevnbyrdige i hverandres øyne og var ett i energien.

Lemurianerne i sin fredfulle natur, godkjente det meste, i den grad det var med fredelig hensikt. Men samtidig var de heller ikke de som reagerte offensivt hvis noe negativt skulle skje, de var fredfulle bevisstheter som i sitt hjerte visste at hva som en kom til å skje, ville det være en grunn til det. Og de ville heller, enn å sette hardt mot hardt, på sett og vis akseptere de nye forhold og leve etter dem.

Det guddommelige feminine og det guddommelige maskuline var to kjønnsbevisstheter som ble æret på Lemuria, deres trekk som utfoldet hverandre ble sett på som viktige på denne øya. Både kvinner og menn styrte når det kom til avgjørelser angående sivilisasjonens veier, det var like mange delegater av begge kjønn, og de utfoldet hverandre i avgjørelsene som ble foretatt. Likeså de feminine og maskuline krefter utfoldet hverandre blant befolkningen ellers. Det ble sett på som et hele, denne balansen mellom kvinner og menn. Og under avgjørelser var det veldig viktig at det var både kvinner og menn til stede, og gjerne en likevekt. Noe det og er på Pleiadene i denne stund, og likeså på Jorden om ikke lenge.

Det fantes videre templer for den feminine kraft og for den maskuline, hvor disse kjønnsbevisstheter ble æret for dets kraft og rolle i altet. Likeså det fantes templer for flere andre ting. For templer ble egentlig brukt til å ære, og ikke tilbe. Det å tilbe noe, er en sak templene ble tillagt etterpå, i etterkant under det dominerende maskuline aspekt.

Lemurianerne var videre et folk som hedret det guddommelige i seg selv og hverandre, de var et folk med en enorm kjærlighetens glød. Og de æret kjærligheten. De så på den som en slags livseliksir, i den grad ingenting gledet ett menneske mer enn kjærlighetens virkninger.

Laget av GuckenPå denne tiden fantes det og en annen sivilisasjon, om en som var meget yngre enn Lemuria. Atlantis. Bortsett fra disse to fantes det og andre landområder hvor det bodde mennesker, men de var ikke så fremtredende som disse to – grunnet at Lemuria og Atlantis var mye mer utviklet og teknologisk enn de andre igjen. Disse to sivilisasjoner fungerte som motpoler til hverandre, samtidig som det og var de som virket avgjørende når det gjaldt hvilken vei de ulike sivilisasjoner på denne tiden ville velge. I den grad disse to sivilisasjoner var som maktsentra å regne. Disse to i seg selv representerte de maskuline og feminine energier ved sin væren på Moder Jord. Hvorav Lemuria var en bærer av den feminine flamme, mens Atlantis var en bærer av den maskuline flamme. De utfoldet hverandre i energiene. Og var begge nødvendige for Jordens daværende utvikling. Det var flere ting som skilte disse to sivilisasjoner fra hverandre, og forholdet mellom disse to sivilisasjoner kunne tidvis være svært kontrastfylt. Atlantis ville på denne tiden ta aktiv del i utviklingen til de andre sivilisasjoner som også fantes på Moder Jord, ettersom Atlantis mente at de mer teknologiske og avanserte sivilisasjoner, som Atlantis og Lemuria var, skulle ha en slags aktiv veilederrolle ovenfor de andre områdene. Men Lemuria var ikke særlig begeistret for dette, ettersom de mente de andre sivilisasjonene heller burde få lov til å utvikle seg på egen hånd. Dette skapte en rift i forholdet mellom disse to kontinenter. Videre hadde ikke Atlanterne den samme kontakten med det rundt en som Lemurianerne hadde. Mens Lemurianerne så for seg helheten i alt som var, så Atlanterne nesten alltid kun saker og ting fra deres eget ståsted. Mens Lemurianerne mente alle og en hver var likeverdige, mente Atlanterne og spesielt deres autoritære at saker og ting var den sterkestes rett. Og ikke i alles selvfølge. Disse motsetninger skulle etter hvert føre til stridigheter mellom disse to sivilisasjoner, hvorav Atlanterne var den offensive part, mens Lemurerne var den passive part. Og under disse stridigheter som fulgte, fyrte Atlanterne av ett av sine dødeligste våpen.

Jeg så en gutt løpe rundt på stranden i sør, lekende bekymringsløst, som om livet var det mest vidunderlige i seg selv. Som smilte og reiste armene i været, som æret og hyllet det som var rundt ham. Det var en enorm glede som kunne skimtes i hans øyne. Jeg så at han snudde seg mot solnedgangen i øst, jeg så smilet hans og solnedgangen speile seg i hans øyne. Jeg så videre at noe annet bygget seg opp, som også gjenspeilte seg i hans øyne, et sterkt lys i horisonten. Jeg så det hvite lysskjæret bre seg om gutten, som igjen lyste opp hans ansikt, slik at bare hans øyne og munn vistes. Et hvitt lysskjær som lyste opp alt rundt han og området ellers. Samtidig som jeg hørte en fæl lyd jamre seg i horisonten. Det var en lyd så sterk og intens, en metallisk basslyd som klang i flere tonearter. Det var et kjernefysisk våpen som gikk av i horisonten. Jeg så det hvite lysskjær bli erstattet av mørke, for guttens inkarnering var omme.  Atlantis hadde sendt av gårde dette våpen og samtidig forseglet både sin og Lemurias skjebne. For dette våpenets styrke hadde ikke bare ettervirkninger på disse to sivilisasjoner, men og på de andre sivilisasjoner og Moder Jord, som i etterkant opplevde rystelser flere steder grunnet den kraftige eksplosjonen.  Samtidig ble dens virkning og merket i Jordens nære himmelrom. Etter dette gikk det gradvis mot slutten for begge disse en gang så store sivilisasjoner. Hvorav Lemuria var den første til å synke i havets dyp, etter en serie med kraftige vulkanutbrudd, jordskjelv og tsunamier.

Skrevet av Tor Axel

Copyright © 2010 Tor Axel

Engler

Posted: 02/10/2010 in Engleriket
Stikkord:
4

En engel er et lysvesen som har en annen utviklingsvei enn oss mennesker igjen, alle vesener har forskjellig utviklingsvei grunnet formålet med deres eksistens. Og ettersom utviklingsveien har med formålet ved de ulike veseners eksistens å gjøre, blir den forskjellig. Hele skaperverket/ altet er fylt av ulike vesener som tjener sin hensikt, hvorav en av disse hensikter er å utfolde seg selv og på den måten tjene altet ved å utfolde seg selv for gjennom det utfolder altet og seg selv. Alle vesener er en brikke i det puslespillet som altet er, og alt som er utfolder seg selv slik det er meningen det skal. Derfor er det slik at hvert et vesen har sin utviklingsvei og ikke har den samme utviklingsveien. Jeg vil her og nå ta for meg engler og deres vei.

Hva er en engel?

Ordet engel har siden oldtiden vært et begrep brukt om disse skapninger, et ord som igjen kommer av det greske ordet ”Angelos” som betyr budbringer/ sendebud. Blant annet er det engel bibelen sikter til når det viser til ordet sendebud. Englene har mange formål ved seg, hvorav ett av dem er å våke over altet, samt være påpassere for at alt er som det skal være i altet. Det våker over altet samt det som utgjør altet. Men som de tidlige skrifter nevner, er englene budbringere. Blant annet fra universet til mennesket, men og en beskytter og som nevnt – en overvåker, hvorav en av oppgavene er å følge med på at alt går etter den guddommelige plan. Med hver en enhet som blir til finnes det en plan, likeså om det er en sjel, planet, galakse eller univers. Alt har en høyere mening med seg – en guddommelig plan som blir utformet ved entitetens tilblivelse.

Med tillatelse fra Ellie CrystalDet finnes flere typer engler, med hver sine oppgaver. Blant annet finnes det i våre naturområder; devaer som våker over naturen og naturens individer. Dette er engler som har et litt annet utseende enn det vi egentlig har for vane å forestille oss at engler ser ut som. For noen år siden på de hjemlige trakter merket jeg en stor og vidtomfavnende energi som kom mot der jeg stod, dette var i en av de gamle skogområdene. Jeg stod der stille og begynte å kommunisere med denne skapningen, hvor jeg da og fikk se glimtvis hvordan det så ut. Det var et mørkegrønt vesen som egentlig ikke var så stort i forhold til energien den utstrålte som i seg selv igjen var sterkt, ansiktet til dette vesenet var markert og blikket var i seg selv meget lesende og på samme tid forståelsesfulle.  Og det kunne bruke energien til fort å bevege seg frem og tilbake, som oftest vil mennesker bare føle at det plutselig er et nærvær der og da når devaen kommer – og gjerne kun det om en skulle være heldig. De liker egentlig ikke å bli oppdaget, men heller følge med på avstand. De liker munterhet og glede, og om du på tur i skog og mark bestemmer deg for å synge av glede vil du tiltrekke deg disse skapninger. Det finnes og engler som våker over deg, som fra din sjels begynnelse blir koblet til deg og våker over deg gjennom rekken av inkarnasjoner. Disse er de som blir kalt for skytsengler, som igjen velger å vise seg med trekk lik det deres objekt er inkarnert som i det og det livet – for en engel, som egentlig er av en eterisk virkelighetsværen, er ikke bundet til noe spesifikt utseende og kan da fremstille seg i hvilken som helst form det vil. Men i sin energi fremstiller det i det ytre den intensjonen det har med sin eksistens, med andre ord vil en gjennom energien kunne tyde disse skapninger og på den måten se hvordan de egentlig ser ut. Når jeg ser skytsengelen ved min side ser jeg en skikkelse av hvitt lys, en sterk selvlysende entitet hvorav det eneste kroppslige jeg kan se her og nå er ansiktet som igjen er smilende og med et hint av lys himmelblå farge ved seg. Som alle englevesener er det, er og våre skytsengler noen kjærlighetsfulle vesener som vil oss det beste. De kommer med tips og varsler oss gjennom vår intuisjon om saker og ting som ligger i forkant, det er da opp til oss å høre etter.

Engleplanet har som Åndeplanet og ulike nivåer av bevisstheter. Det finnes engler som er av ganske høy utviklingsgrad, men og engler som er på veien av utvikling. Noe som høstes gjennom ulike grader av utfordringer.
Foruten devaer og skytsengler, finnes det og engler med spesifikke oppgaver som blant annet å være beskytter av byer, nasjoner og planeter. Disse igjen er på en måte det samme som skytsengler, med noenlunde de samme oppgaver. Det være seg blant annet å sende kjærlighet til området og på den måten å være en motvekt til energien som ellers kan virke tyngende på området. Samtidig er disse og budbringere fra kilden/universet til området de er innen. Ellers finnes det og grupper av engler som har spesifikke misjoner ved sin eksistens der de hører til under ulike ordener av engler. Filosofen og teologen Dionysios Arepagiten utviklet en lære om englene der han plasserte dem i et slags hierarki etter deres funksjon (kilde: http://stardust.cc/no/n_angelhiraki.html) (http://www.crystalinks.com/angels.html)

Serafim
Ifølge Dionysios var Serafene de som stod nærmest Gud, ikke bare var hierarkiet rangert etter deres funksjon, men og etter hvor nært de stod det guddommelige. En rangering etter hvor nært de er det guddommelige er noe jeg personlig er imot da alt som er i seg selv er en del av det guddommelige og på den måten ikke er noe fjernere det guddommelige enn andre vesener igjen. Ifølge Dionysios omkranser Serafene tronen til Gud og lovpriser han, noe som og har med tidens tann å gjøre. Ellers er det Serafene som administrerer det uendelige univers og er overvåkerne av at skjer ifølge den guddommelige plan. Videre er de lysets voktere i universene og på det jordiske plan har de lite kontakt med oss mennesker. Ellers forteller Enock at denne engletypen har seks vinger på sin kropp samt fire ansikter. Samt at de er glødende i sitt ytre.

Blant annet tilhører erkeenglene Metatron, Michael, Uriel og Seraphiel denne engleordenen

Kjerub
Kjerubene er en av de mest kraftfulle englene, og blant annet den engleordenen som har i oppgave å være påpassere av bestemte lokasjoner. Blant annet inngangen til Englenes by . Videre er disse engler bærere av kunnskap, det var blant annet en av disse som kom til Moses med budskap som han selv formet om til å bli de ti bud. Visse kilder vil ha det til at kjerubene har fire ansikter og fire vinger, men jeg etter det jeg har sett av disse har de tre ansikter og to vingepar.

Blant annet tilhører erkeenglene Gabriel, Rafael og Zofiel denne engleordenen

Trone
Jeg møtte på Zadkiel når jeg var på en liten meditativ reise, for meg viste han seg som et hjul full med øyne. Han kom rett mot meg der jeg var og under hans nærvær følte jeg at han så rett gjennom meg og på et øyeblikk visste han alt om meg, til og med mine innerste tanker. Samtidig som disse er sannseende, i og med at de ser alt som er, blir de og kalt for de rettferdig dømmende.

Blant annet tilhører erkeenglene Zadkiel, Jophiel og Raziel denne engleordenen

Maktene
Ifølge Dionysios er det disse som regulerer englenes oppgaver, og har ansvaret for at englene vet hva de har å gjøre. Det er disse som sies å ha ansvaret for ordenen i kosmos. På sin side ligger disse under Kjerubene og Tronene igjen, som gir ordre til maktene igjen.

Blant annet tilhører erkeenglene Zafkiel, Muriel og Zakarel denne engleorden.

Kreftene
Denne engleordenen har ansvaret for de ulike elementer som eksisterer innen vår verden av eksistens, her på jorden er de blant annet påpassere av naturen og innen denne ordenen finner vi devaene.

Blant annet tilhører erkeenglene Uzziel, Sabriel og Tarshish denne engleordenen.

Herredømme
Denne engleordenens oppgave er å stabilisere forholdet mellom negative og positive krefter i vår verden, slik at disse utfolder seg i hverandre og på den måten gjør at blant annet menneskeheten utvikler seg fremover på et spor som passer oss best.

Blant annet tilhører erkeenglene Verchiel og Camael denne engleordenen.

Fyrstedømme
Det er disse englene som har ansvaret for ulike områder, som blant annet planeter, nasjoner, byer og videre. Noenlunde det samme som skytsenglene som har ansvaret for personer.

Blant annet tilhører erkeenglene Amaliel og Haniel denne engleordenen.

Erkeenglene
Erkeenglene har gjennom sin rolle mange oppgaver, blant annet står disse ovenfor de andre englene igjen og leder de ulike gruppene av engler som finnes på engleplanet.

Skrevet av Tor Axel

Copyright © 2010 Tor Axel

Eldre innlegg
Newer Entries